Bangkok

Heihei! 

Mandag 22.februar startet studieturen til Thailand og Kina. Vi fløy via Amsterdam og første stopp var Bangkok, som er en by på ca.6,

5 millioner innbyggere. Vi besøkte et av de mange slumområdene midt i Bangkok og fikk et innblikk i de enorme kontrastene mellom rik og fattig i byen. Bangkok var litt som forventet. Enormt, mye lyder, mange mennesker og kaotisk. 

Vi spiser ris hele tiden. Man får ris til frokost, lunsj og middag. På det første hotellet hadde de heldigvis mer vestlig mat, der vi fikk egg/bacon, pannekaker og toast. 

De første nettene har jeg sovet på rom med Christina. Hotellet i Bangkok var av lav standard, men ikke noe man kan klage over på en slik tur.





Vi besøkte Assumption University der vi ble behandlet som VIP's. Overalt vi går og får undervisning eller lignende, har de en person som tar bilder av oss, og vi får servert masse (rar) mat. Universitet kan ikke sammenlignes med noen skoler i Norge. Det er 18 000 elever fra 89 land på 8 mål. Det er ekte gull i taket og store søyler (får ikke lagt ut bilder av dette før jeg kommer hjem).

Vi var også på et cruise på elven i Bangkok, der vi hadde buffet og underholdning. Det var utrolig å se alle bygningene langs vannet. Skyskraperne er sååå høye! (Ble ikke så glad av å bo i 19 etasje med min høydeskrekk).



 

Ny musikk ute!

Hei!

Jeg har kanskje ikke nevnt på bloggen at jeg driver med musikk. Jeg synger og spiller gitar, noe som jeg elsker!

Fra nå av vil bloggen bli et sted jeg deler min musikk eller covere av kjente sanger! Del gjerne videre :)

Ellers har jeg en egen artistside på Facebook- Lise Hoel.

Og en egen Youtube-kanal- Lise Hoel.

https://www.youtube.com/watch?v=IOf6xuPw0R4

Eksamensrush og Asiatur

Hola!

I disse dager er jeg kjempestresset!! Vi har eksamen om bare et par uker. Det vil si emneprøve, innlevering av feltarbeid og muntlig gruppeeksamen! Ikke nok med det har vi flere obligatoriske timer om reisen vi skal på. Som jeg sikkert har nevnt tidligere, så skal klassen min i interkulturell forståelse reise på studietur i en måned til Thailand og Kina. Det er mye som skal ordnes, med sprøyter/malariatabletter, forberedelse til nye kulturer og i tillegg må vi skrive visumsøknad. Jeg klarer ikke glede meg omtrent fordi jeg vet vi skal ha eksamen først! Faktisk så reiser vi tre dager etter siste eksamen! Det vil si vi har to dager på å pakke alt, til både varmt og kaldt klima, og til å omstille seg på at vi skal reise hit og dit i fire uker! Vi skal nemlig mange steder! Blant annet Bangkok, Chiang Mai, grensen til Myanmar, Beijing, Hongkong og Xian!

 

Spørs om vi slipper inn i Asia med disse forferdelige bildene i visumsøknaden!

 

Modell for en kveld

Hei igjen!

En dag ble jeg spurt av en venninne som skal søke sminkeskole, om jeg kunne sitte modell for henne så hun fikk øvd seg. Jeg tenkte at det hørtes artig ut og hun er faktisk kjempeflink!!!

Hva synes du?

Sminke: EmilieToen

 

 

Afrikabesøk

Heisann!

Forrige helg fikk jeg besøk av venninnen min Anja. Hun er fra Ski, utenfor Oslo, men vi møttes faktisk i Cape Town for to år siden!

Vi arbeidet på samme barnehjem og selv om vi ikke så så mye til hverandre, fordi vi jobbet motsatt skift, ble vi kjempenære på den lille tiden vi tilbrakte sammen. I tillegg bor Ulrikke, som jeg også møtte i Cape Town, i Kristiansand for tiden. Hun har praksisdelen sin av studiet dette året her. Så koselig å bo i samme by igjen :)

 





 

 

Pepperkakebyen 2015

Heihei!

En av våre mange juletradisjoner er å gå i pepperkakebyen i Bergen. Det er verdens største by laget i pepperkaker. Jeg synes det er meget imponerende når folk har laget Empire state building og Eiffeltårnet i pepperkaker og jeg så vidt klarer å lage et lite alminnelig hus.

I år dro jeg dit med Maria, søsteren min, Annbjørg, hennes venninne, og Sigrid, Annbjørgs lillesøster.











Konsert med Odd Nordstoga

Hei igjen!

I år som de siste fire årene har Maria, søsteren min, og jeg dratt på veldedighetskonserten til BKK i Johanneskirken. Det går til inntekt til bymisjonen i Bergen og det er fantastisk god stemning. Siden konserten er gratis for de som vil se, må man være tidlig ute og stå ute i vær og vind i rundt en times tid. Men vi er vant til å kle oss godt og man får servert gløgg fra stormkjøkken fra 1840-tallet- så det gjør oss ikke noe å vente. De siste årene har vi fått se blant andre Sissel Kyrkjebø, Maria Mena, Aurora Aksnes og Oslo gospel kor. I år var det selveste Odd Nordstoga! Og det var en fryd å høre på ham- han er så flink live! I tillegg er han vittig og lagde så koselig stemning!









Da jeg møtte Jan Thomas!

Heihei!

For et par uker siden var Jan Thomas på turné rundt i ulike byer i Norge for å promotere en serie med hårprodukter hos Elkjøp. Det vil si rettetang, krølltang, bølgetang og hårspray mm. Så Birgitte, Christina og jeg dro såklart for å se ham! Ikke bare det- vi fikk snakket med ham også. Under showet fikk Christina komme opp og bli stylet av en assistent til Jan Thomas, og da hun var ferdig så FIKK hun rettetangen! Til en verdi av 1000,-! Så etterpå tok vi bilder med Jan Thomas (og Christopher), også kommenterte han håret vårt og slikt. Han sa at han gjerne hadde ønsket å bruke Birgitte og meg som modeller på scenen også, men vi hadde for langt hår, så det hadde de ikke rukket.

Den dagen hadde jeg bølger etter å ha sovet med fletter og jeg syntes det var kjempestas når han sa han syntes det var kjempefint og hvordan jeg hadde gjort det haha! Men en ting jeg kan si er at Jan Thomas (som mange har fordommer mot), er et av de hyggeligste mennesker jeg har møtt!!





Livet i Kristiansand så langt

Heisann!

Etter jeg valgte å bli igjen i Kristiansand, har ting gått veldig fint! Jeg har fått gode venner og skolen er veldig spennende!

Jeg har akkurat blitt ferdig med første eksamensrunde! Vi har hatt eksamen i Fattigdom og utvikling og Migrasjons-og minoritetspsykologi! Det har vært tungt, men utrolig lærerikt! Christina, Kristine og jeg dro i havn skoledager på 13 timer og følte vi klarte oss bra! Eksamen er delt opp i to deler. Den ene er en langsvarsoppgave, mens på den andre delen skal man svare på 3 av 5 oppgaver. Svarer man bare på to, eller skriver feil på en av dem, har man strøket, uavhengig av hvor god langsvarsoppgaven er! Jeg følte jeg gjorde det bra, men i første omgang skal jeg være glad så lenge jeg består!

Så nå begynner vi på nye fag som er blant annet Sosialantropologi, feltarbeid og kommunikasjon.

I mellomtiden har jeg vært i Mandal, besøkt fyrtårnet på Lindesnes, feiret Halloween og kost meg i det deilige været :)

 

 

Utsikt fra Hamresanden til Kjevik lufthav


Vilde og jeg i Mandal

Lindesnes

Nores sydligste gågate i Mandal









Halloween!





Vilde og meg

Fra da Christina var på besøk i Bringebærveien


Burde jeg bli eller dra?

Etter bare to uker i Kristiansand har jeg støtt på et kjempevanskelig valg. Jeg har hatt det bra i huset og på skolen, ja også i byen generelt selv om den har vært et fremmed sted til nå. 

Jeg skrev i innlegget før dette at jeg flyttet til Kristiansand fordi jeg kom på venteliste på sosionomutdanningen i Sogndal. Jeg ble kjempelei meg og det har jeg jo også vært gjennom sommeren. På den andre siden har jeg følt at alt har gått så bra her i Kristiansand. Også har jeg hele tiden sagt at om jeg kommer inn i Sogndal så flytter jeg (ja, selv om jeg først hadde flyttet til Kristiansand). Det er fordi jeg SKAL bli sosionom. Men om jeg hadde blitt hjemme og ventet på at jeg skulle komme inn, og så hadde jeg ikke gjort det- hva skulle jeg gjort da liksom? Jeg hadde ikke jobbet et år til fordi det er noe som har tatt veldig mye energi de to siste årene. 

Så skjedde det jeg trodde var umulig. Ja, jeg hadde bedt om at jeg skulle komme inn i Sogndal, ja selv etter jeg flyttet til Kristiansand, men jeg trodde egentlig ikke at det kom til å skje. Pluss at jeg tenkte, om jeg kommer inn i september har jeg allerede gått glipp av fadderuken, obligatorisk undervisning og har mye å ta igjen. Men jo, selvfølgelig en ettermiddag for et par dager siden fikk jeg beskjeden- "Høyskolen i Sogn og Fjordane tilbyr deg herved plass på sosionomutdannning". ...jeg ble mildt sagt irritert. Skulle jeg bare ventet i Bergen? 

Etter en god tenkestund fant jeg ut at det må være en grunn til at jeg skulle til Kristiansand. Og ja, på et så spennende studie med så søte lærere og elever! I tillegg skal klassen vår til Thailand OG Kina i en måned til våren. Der skal vi blant annet besøke en flyktningleir på grensen til Myanmar. Når får man liksom sjansen til å dra på en så bra tur? Når man i tillegg er student? Disse fagene er jo det jeg skal bruke sosionomutdanningen til senere i feltarbeid!

Om jeg skulle dratt til Sogndal nå hadde jeg hatt de ulempene jeg tidligere nevnte. I tillegg hadde jeg måttet betalt minst to husleier her til, pluss husleie i ny hybel og selve flyttingen hadde blitt et mareritt. På en helt annen side føler jeg at jeg ikke har gjort meg fortjent til plassen. Jeg kom bare inn fordi noen andre ikke ville. På videregående fikk jeg ikke prestert mitt beste siste året pga sykdom og har derfor et vitnemål som ikke er tipp topp. Nå skal jeg heller jobbe kjempehardt dette året, nyte opplevelsene og komme inn på første opptak i Sogndal til neste år- og da fordi jeg fortjener det!

Burde jeg bli eller dra?

Etter bare to uker i Kristiansand har jeg støtt på et kjempevanskelig valg. Jeg har hatt det bra i huset og på skolen, ja også i byen generelt selv om den har vært et fremmed sted til nå. 

Jeg skrev i innlegget før dette at jeg flyttet til Kristiansand fordi jeg kom på venteliste på sosionomutdanningen i Sogndal. Jeg ble kjempelei meg og det har jeg jo også vært gjennom sommeren. På den andre siden har jeg følt at alt har gått så bra her i Kristiansand. Også har jeg hele tiden sagt at om jeg kommer inn i Sogndal så flytter jeg (ja, selv om jeg først hadde flyttet til Kristiansand). Det er fordi jeg SKAL bli sosionom. Men om jeg hadde blitt hjemme og ventet på at jeg skulle komme inn, og så hadde jeg ikke gjort det- hva skulle jeg gjort da liksom? Jeg hadde ikke jobbet et år til fordi det er noe som har tatt veldig mye energi de to siste årene. 

Så skjedde det jeg trodde var umulig. Ja, jeg hadde bedt om at jeg skulle komme inn i Sogndal, ja selv etter jeg flyttet til Kristiansand, men jeg trodde egentlig ikke at det kom til å skje. Pluss at jeg tenkte, om jeg kommer inn i september har jeg allerede gått glipp av fadderuken, obligatorisk undervisning og har mye å ta igjen. Men jo, selvfølgelig en ettermiddag for et par dager siden fikk jeg beskjeden- "Høyskolen i Sogn og Fjordane tilbyr deg herved plass på sosionomutdannning". ...jeg ble mildt sagt irritert. Skulle jeg bare ventet i Bergen? 

Etter en god tenkestund fant jeg ut at det må være en grunn til at jeg skulle til Kristiansand. Og ja, på et så spennende studie med så søte lærere og elever! I tillegg skal klassen vår til Thailand OG Kina i en måned til våren. Der skal vi blant annet besøke en flyktningleir på grensen til Myanmar. Når får man liksom sjansen til å dra på en så bra tur? Når man i tillegg er student? Disse fagene er jo det jeg skal bruke sosionomutdanningen til senere i feltarbeid!

Om jeg skulle dratt til Sogndal nå hadde jeg hatt de ulempene jeg tidligere nevnte. I tillegg hadde jeg måttet betalt minst to husleier her til, pluss husleie i ny hybel og selve flyttingen hadde blitt et mareritt. På en helt annen side føler jeg at jeg ikke har gjort meg fortjent til plassen. Jeg kom bare inn fordi noen andre ikke ville. På videregående fikk jeg ikke prestert mitt beste siste året pga sykdom og har derfor et vitnemål som ikke er tipp topp. Nå skal jeg heller jobbe kjempehardt dette året, nyte opplevelsene og komme inn på første opptak i Sogndal til neste år- og da fordi jeg fortjener det!

Gått meg vill i Kristiansand?

Hei og hå.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet, men her er en oppdatering!

Etter veeeldig mye frem og tilbake etter en travel sommer med jobbing, flyttet jeg til slutt til Kristiansand. En by jeg ikke har noen kjennskap til og ikke kjenner noen fra før. Så da jeg gikk til skolen første dag alene uten å kjenne noen og jeg bodde med en fremmed, lurte jeg litt på hva jeg hadde gjort. Men etter svært kort tid hadde jeg blitt kjent med folk. Jeg har nemlig begynt på Ansgarskolen på et årsstudium i interkulturell forståelse. Her møtte jeg Rachel etter et par dager og kort tid etter flyttet hun inn i rekkehuset her på Hånes, bare en 15 minutters gåtur fra skolen. 

Jeg skal bli sosionom (som er drømmen), men jeg kom på venteliste i Sogndal. Jeg kunne enten sitte og vente og se om jeg kom inn eller rett og slett gjøre noe helt nytt. Jeg vil jo jobbe i utlandet med feltarbeid etter endt utdannelse så derfor valgte jeg å ta dette studiet nå. Fagene vi har frem til november er fattigdom og utvikling, og migrasjons-og minoritetspsykologi. Etter bare to uker på skolen synes jeg dette er fag egentlig alle burde ha. Man lærer så utrolig viktige ting som er kjempeaktuelle. Vi har for eksempel om flyktninger og flyktninghjelp- noe som går over nyhetene hver eneste dag!! 


Her er jeg foran en kopi av Noahs ark her i Kristiansand. Dette er et museum som seiler rundt i Norge!

Muizenberg

Nok en gang. Hei!

På onsdag forrige uke skulle Charlie reise hjem. Han har vært her i seks måneder og jobbet på Sancoob, et prosjekt som jobber med skadde pingviner og sjøfugler. Patrick og jeg dro med ham til flyplassen for så at Abeeda kunne kjøre oss til Muizenberg. En strand jeg har hatt veldig lyst til å se. Den er veldig kjent i Cape Town. Grunn 1. Den er veldig populær å surfe på og blir også kalt Surfer's corner. Grunn 2. Den er kjent for å ha mange haier nærme stranden og folk har blitt drept av hai der tidligere. Ja, ironisk nok er stranden kjent for begge disse tingene...








Ingen strøm i Cape Town

Hei!

På mandagen dro Clemmie og jeg til en restaurant litt lengre oppover vår nærmeste strand for å spise middag. Dette er en restaurant som er populær blant de lokale! Maten var veldig god, selskapet var fantastisk og alt var bra!



En ting jeg ikke har nevnt er at hver dag slåes strømmen av i 2,5 time i hele Cape Town. Dette er for å spare strøm.... Det skjer til ulike tider hver dag. Men det betyr at vi ikke kommer inn i huset med mindre noen er hjemme (vi har elektrisk port), vi kan ikke lage mat, ikke bruke wifi eller TV, vi må dusje i mørket og underholde oss med det vi har. Hverandre. Ideen er kanskje god i teorien, men ikke i praksis. Når de ulike delene av byen ikke har strøm er det mye som ikke funker, som man ikke tenker over til vanlig. Bussholdeplassene har elektrisk porter, restauranter som ikke har generatorer svikter, vi kan ikke gå i gaten fordi det er bekmørkt. Hin dagen ble en person kjørt ned av bussen. Ja, det er ikke veldig trygt i de største lyskryssene når ingen trafikklys fungerer. I tillegg til alt dette fungerer jo heller ikke kjøleskapene heller, så den ene dagen strømmen ble slått av to ganger, ble maten min dårlig...

En dag gikk jeg i butikken og alt var mørkt, haha. Det er jo litt rart å måtte lyse med telefonen for å se hva du kjøper.

 

Sør- Afrikansk Braai

Hola igjen amigos.

Forrige søndag ble jeg invitert til en braai hos Abeeda. En braai er en Sør- Afrikansk grill. Jeg tok med meg Clemmie siden Abeeda sa jeg kunne ta med noen. Da vi kom dit var det rundt 18 mennesker, alle venner/familie av Abeeda og alle snakket Afrikaans. Det var litt overvelmende i begynnelsen så jeg var glad jeg ikke dro alene. Men menneskene var veldig hyggelige og artige, og maten var veldig veldig god! Etterpå fikk vi kose med fire kattunger som en av Abeeda's tre katter hadde fått for noen få uker siden. Gjett om vi koste oss! Clemmie er min fellow katteelsker!




Lilla hår og Pitch Perfect

Hei!

Ja, det er lenge siden, men her er en oppdatering fra hva jeg gjorde fredag 1.mai. Jeg hadde time hos frisøren. Jeg bruker aldri penger på frisør hjemme i Norge, men siden prisen er så mye lavere her hjemme i Sør-Afrika, tenkte jeg at jeg skulle unne meg en klipp. Siden jeg enda ikke har turt å hoppe i fallskjerm eller hoppe i verdens høyeste strikkhopp som de har her, tenkte jeg at jeg ville gjøre noe litt sprøtt og nytt, som for all del ikke inneholder høyder. Så jeg farget nederste del av håret lilla/rosa. haha. Unnskyld mamma.




Om kvelden hadde Kasia, Clemmie, Charlie og jeg bestemt oss for at vi skulle ha filmkveld. Clemmie var rystet over at jeg enda ikke hadde sett Pitch Perfect, en film om sang/kor, så derfor skulle vi se nettopp den. Vi tok dermed med oss to madrasser inn i stuen, og dyner såklart, vi hadde chips, popcorn, sukkerspinn og varm sjokolade. Det var utrolig koselig!!

 

To filmer på kino og middagsdate med Clemmie

Hei igjen.

På fredag var ikke været helt på topp, så Clemmie og jeg bestemte oss for å dra på kino. Billettene er priset til en tredjedel av prisen i Norge.. yey! Clemmie, Clem eller Clementine som hun faktisk heter, er fra Brighton i England. Hun er en ufattelig koselig jente som jeg deler rom med! Den første uken her snakket vi ikke så mye, men når vi først ble kjent, ble vi veldig godt kjent! Vi er utrolig lik i personligheten. På en merkelig måte. Fullfører hverandres setninger eller sanger, og vi kommenterer det samme til samme tid!

Så siden vi hadde lyst å se to filmer og prisen er så lav, bestemte vi oss for først å se den moderne versjonen av Askepott, spise middag, og så se den amerikanske komedien "The Duff". Vi hadde det utrolig kjekt!






Avskjedsmiddag for Glynn og besøk til Masi

Hei alle sammen.

Siden Glynn fra Rhode Island skulle reise forrige tirsdag, bestemte vi oss for å gå ut å spise på en restaurant i Cape Town som er veldig populær blant de lokale her. Den heter Beluga og ligger i en bortgjemt bakgård i et litt avsidesliggende område. Maten var helt fantastisk! Jeg prøvde å spise Wontons og en type ribbe med himmelske løkringer! Jeg betalte ca 150 kr inkludert to drinker og tips (og dette var en veldig pen restaurant). Himmel på jord!



Fra venstre: Meg, Kasia (Toronto,Canada), Glynn (Rhode Island, USA) og Clemmie (Brighton, England)

 

På onsdagen dro jeg til Masi for å se barna i en del timer! Når jeg kom dit møtte jeg først en dame på rundt 70 som er fra England. Hun har og jobbet flere ganger på Masi, så var kjekt å møte noen jeg har det til felles med! Så når jeg gikk inn mot kjøkkenet ser jeg at Unice, sisi-en jeg kjenner best, ser meg. Så hyler hun, løper mot meg og klemmer meg, før hun så plukker meg opp og roper: Hva gjør du tilbake????SÅ godt å se deg!!

For en god følelse!!! Jeg begynte å gråte selvfølgelig. Vi kommer fra totalt forskjellige verdener, men er så glad i hverandre at tårene triller når vi treffes! Godt å kjenne på kjærligheten!!!

Vi hadde med boblejakker til barna som en tidligere norsk frivillig hadde donert! De ble så glad og de så så søte ut! Og gjett om det ble mye gråt når vi tok dem av haha.

Ellers har jeg vært ganske så snufsete siden det blir ganske kaldt om natten!

 

 

 

På besøk til Masigcine og Baphumulele

Hei igjen!

I fjor møtte jeg Tessa fra Manchester. Hun jobbet frivillig på et barnehjem kalt Baphumulele i Sør-Afrikas mest fortvoksende township, Khayelitsha. Denne townshipen har over 1,5 millioner innbyggere, og folkene bor oppå hverandre. Dette barnehjemmet er veldig stort, og det var derfor jeg valgte å jobbe på Masigcine som har en relativt liten gruppe barn.

Når jeg var her i januar traff vi hverandre igjen helt tilfeldig og det var da vi dro på fotballkamp i Cape Town stadium. Etter det dro hun til Asia en tur, men valgte å dra tilbake til Cape Town den siste tiden hun hadde til å reise. Tilfeldigvis når jeg også skulle tilbake for tredje gang.

Så denne gangen fikk vi arrangert en tur, der Abeeda kjørte, slik at vi begge fikk sett det barnehjemmet den andre hadde jobbet på.

Vi dro først til Masigcine. Dessverre kom vi akkurat i sovepausen slik at alle barna sov. Allikevel var det utrolig deilig å være tilbake. Sisi-ene hylte når jeg gikk inn og omfavnet meg med klemmer. Den følelsen av at de husker deg så godt hver gang og får deg til å føle at du virkelig har betydd noe for dem, er helt fantastisk. Tessa ble veldig overrasket av måten de tok oss imot, fordi flere av sisi-ene på Baphumulele ikke har vært særlig hyggelig mot de frivillige.

Etterpå dro vi til Khayelitsha og innenfor de tjukke murene med piggtrå på toppen, møter vi barn som smiler og ler. Jeg undres hver gang over hvordan disse menneskene kan være så glad når de har så lite. Spesielt disse barna som ikke har noen familie heller. Så du føler deg veldig velkommen når de spør hva du heter og tar tak i hånden din. På den andre siden er det hjerteknusende når de ber deg ta dem med hjem. Alt de ønsker er en familie som kan elske dem, mens hjemme i Norge ønsker "alle" seg "alt" i verden.

Jeg har vokst opp med en mamma og en pappa, to søstre, haugevis av tanter og onkler, samt kusiner og fettere. Hvis man bare ser på familien selv uten alt det andre man har, ser jeg på meg selv som ekstremt velsignet.


Tessa og meg.


Khayelitsha




Ser ut som et fengsel mer enn et barnehjem.

Første dagene tilbake i Cape Town

Hei alle sammen!

Nå er det tredje gangen jeg er i Sør-Afrika og bor på Avivahuset her i Cape Town.

Det var et veldig hyggelig gjensyn når jeg ble hentet av Abeeda på flyplassen. Denne gangen fløy jeg via Amsterdam, som vil si at flyturen var på over 11 timer fra Amsterdam til Cape Town. Det var en meget kald flytur, ellers var det null turbulens som jeg har opplevd mye på veien hit tidligere.

Sist jeg var her, var det sommer og 40 grader ++. Nå er det høst her og temperaturen har sunket betraktelig. Men det har fortsatt vært 25 grader, så det er jo ikke direkte kaldt. Megan kalte meg gal her en dag, fordi jeg valgte å legge meg ut i solen/gå på stranden. Hun ber oss ta på en genser når det er rundt 22 grader, mens nordmenn ville uten tvil funnet fram shorts og t-skjorte. Så jeg spurte om hun noensinne hadde vært i Norge (jeg vet jo at hun ikke har det), så med det svarte hun nei. Og da sa jeg: nettopp, dette er sommer for meg skjønner du!. Så bare lo hun.




Falt du med ansiktet først i malingspannet eller??

Hei alle sammen.

Sorry at jeg sier det som mange har sagt før meg. Men sminkeskille mellom halsen og kjeven er faktisk ikke pent. Det ser ut som man har falt med ansiktet først i malingspannet, og ingenting annet tydeligvis. Hvis du først skal bruke solpudder eller pudder som har ti ganger så mørk farge enn din normale hudfarge, så please sørg for at den stakkars halsen din også får være med på leken. 

Synes du det er pent? Er det lov? Det burde det ikke være hvertfall...



2010 Worldcup stadium

On Wednesday I met up with Tessa (aviva-volunteer from last year) and her friend Charlotte! We wanted to a tour of the Cape Town stadium that was built for the 2010 worldcup. When we got there to buy tickets they said that they weren't selling tickets for any tour, only for a fotball/soccermatch later that night. So we decided to meet up later and watch the game instead. It turned out to be really fun- I've never been to a professional soccergame and it was suprisingly exciting!! 

The stadium fits up to 70 000 people! It was huge! It was 38 degrees celsius this day and was extremely warm all night!!

After the game we met up with the people from the avivahouse on Long street to have a fun night out! 





Shane, Hannah, Emily, Paivi, Jena, me, Charlie and Vanity

 

Back on shift at the children's home!

Hi!!

I spent the last three days back on shift at Masigcine together with Shane and Jena. The first day we just stayed at masi with the kids doing the regular stuff, which is helping with feeding, changing of diapers, doing dishes, brushing teeth and also bathtime. It's very good being with the kids, but at the same time it's exhausting! The combination of it being 35 degrees outside, the kids running around screaming, the smell of diapers and the lack of a proper sewage system can be challenging at times.

The second day we took the kids out to the "Giraffhouse" where they got to see giraffes(duuh), zebras, crocodiles and more. Both them and the sisi's had a blast, because they rarely get a chance to go out and do something different. 

The last day we had them paint on paper plates which they later used to hit balloons with in the livingroom. They ran around screaming with the biggest smiles on their faces- that was amazing to see!!

 

..unfortunately I'm having trouble uploading photos! Will post as soon as possible!!

-Lise

Greenmarket with Jena and Paivi!

Holaaa!

Today it was extremely hot outside! Jena (Minnesota), Paivi (Finland) and myself decided to relax by the pool instead of going to the beach. And I'm really glad we did! We stayed outside a couple of hours, and that was enough. We went inside and slept for awhile instead because the sun just knocked us out. So after a nap we decided to go the city and go to the Greenmarket! They have a lot of fun African stuff and I got some great deals on some paintings, wooden animals and a couple bowls.

After that we had dinner at a restaurant in Long Street. Then, when we got home, Jena and I packed for shift tomorrow! I'm so excited! At the same time it's going to be really emotional knowing it's my last shift ever at Masigcine, with Brayton and Kienda still there....

xoxo lol.

 

 





First trip back to Masigcine Children's Home

Yesterday was absolutely amazing!

I went With Abeeda to Masi to see the kids for the first time since I left Mfuleni in April.

Kienda was actually the first kid I saw when I got back there! It was unbelievable to see him again. I've been thinking of the kids every day since I left them. Remember Brayton (Kienda's little brother), who I tried to teach how to walk on every shift?? Well seeing him walk brought tears to my eyes!

And the little peanut, Luke, who used to roll around on the floor... I called out his name and he stood up and walked towards me!! Couldn't believe my own eyes!!

Seeing the sisi-s was just as great! When I left the last time, they said they wanted me to come back. But of course, due to many volunteers coming and going, I was prepared for the fact that they might not remember me! To my big surprise, they more than remember me. A couple of them yelled out: LISE!! when they saw me and hugged and kissed me! So of course I started crying!! After a while Novvalyn came, also a sisi. She just looked at me with a huge smile on her face, and asked me: What are you doing in Cape Town??

So I've decided to go on a three day shift this Saturday to be able to see them for a longer period of time! Can't wait.

 

The rest of the day was spent on having dinner and buying my mom a birthday present at Waterfront in Cape Town city... together with to lovely girls from England and Finland!

 

 

 

 

Back in Cape Town

Hi!

It's surreal being back in Cape Town! After 27 hours of travelling it was good to be back. At least this time I'm familiar with things and can relax more than I did when arriving last February!

Abeeda picked me up at the airport, which was really nice. She's the woman who drives people back and forth to the children's home, and now she's also doing the airport transfers! She's so sweet, and we've kept in touch ever since I got back home in April.

The rooms have been changed:the Masi-room is now the boys room and the Bap-room is the Sancoob-room. So it's a bit strange when certain things are different. Like the volunteers ofc. Today I've met people from USA, Finland,Scotland, Australia, New Zealand. We're only about 11 people in the house now, which is strange. The last time it was twice as many or more!

I'm going with Abeeda to Masigcine on Monday! I'm not sure if Kienda and Brayton are there that day, but I'm going so I can talk to the social-workers there. In that way I can figure out when to come and what to do with the kids.

I'll keep you updated!

 

Hvordan overkomme sprøyteskrekk!

Hei :)

Idag tok jeg endelig den siste dosen av hepatitt a og b, så nå varer de livet ut JIPPI!!

Tidligere har jeg alltid vært svært nervøs for å ta sprøyter. Ikke nødvendigvis fordi jeg er redd for at det skal gjøre vondt, men rett og slett tanken på at en nål skal inn i kroppen. Da jeg tok BCG-en på ungdomsskolen brast jeg sammen i tårer og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Og når jeg skulle ta en del sprøyter før forrige tur til Afrika, var jeg kjempenervøs lang tid i forveien. MEN idag tenkte jeg ikke særlig over det. Og i forveien da jeg booket time hos Sentrum Reisemedisin tenkte jeg kun på at jeg skulle få tatt den i god nok tid før turen. Så kanskje jeg bare har blitt vant til sprøyter, hvem vet!

Nå har jeg fått halsbetennelse(typisk), og før legen skulle se meg måtte jeg ta en blodprøve, der de stikker litt i fingeren. Det var noe som jeg ikke turte på VGS i naturfagstimen fordi jeg ble fysisk dårlig av tanken. Nå hadde jeg ikke så mye valg da, men samtidig følte jeg at det gikk helt fint. 

Så kanskje man bare alltid burde hoppe litt i det man frykter, så overkommer man redselen til slutt!

Rart at det bare to uker til Julaften! Og dermed tre uker til jeg reiser! Tiden flyr!

-Lise♥




Ikke lenge til jul og ikke minst til avreise!

Heisann :)

Jeg kan ikke tro at det er snart 8 måneder siden jeg kom hjem fra Sør-Afrika! Tiden flyr!

Det er rart at det er tre uker til julaften(what?) og bare fire uker igjen av 2014.

Ikke nok med det, reiser jeg tilbake til Cape Town og Mfuleni 2.januar allerede. Jeg har savnet barna og alt så mye at jeg bare MÅ ned igjen! Spesielt for å treffe Kienda igjen, den søte lille gutten jeg fikk best kontakt med! Det gikk opp for meg en dag hvor fort tiden går og at jeg kanskje burde begynne å skrive pakkeliste, ikke minst få ringt Reisemedisin og få tatt den siste dosen av hepatitt a og b (au!!).

Dagene går for tiden i jobb. Jeg jobber 4-5 dager i uken, noen uker hver eneste dag! Det er tungt, men pengene trengs! 

Når jeg reiser tilbake kommer jeg til å skrive blogginnleggene på engelsk for at alle de jeg traff fra andre land sist, skal få med seg den andre turen min ned dit! Det er mange som skulle ønske de hadde muligheten til å dra ned! Alle jeg ble kjent med savner livet i Cape Town! Jeg er heldig som har mulighet til å returnere så raskt!

Følelsen av å offisielt ha bestilt billetter er veldig merkelig, men helt fantastisk!




Oppskrift på vårruller

Heisann :)

Jeg har opplevd mange ganger å bli spurt hvordan jeg lager vårruller, om det er vanskelig osv. Så derfor har jeg valgt å dele min oppskrift på vårruller. Jeg elsker vårruller og synes de man lager selv faktisk er bedre enn dem man kjøper fra restaurant. 

 

Ingredienser:

(Til ca.30 vårruller)

Vårrullpapir (kjøpes på innvandrer-butikker)

En eggehvite

To gulrøtter

1/3 rå kål

To hermetiske bokser med bønnespirer

Svinekjøttdeig, kylling eller kjøttdeig av storfé.

Solsikke- eller rapsolje til frityrsteking

Kikkoman soyasaus

 

 

Del opp grønnsakene og stek sammen med soyasaus i en panne. Stek kjøttet du selv foretrekker og rør inn sammen med grønnsakene. Da blir det mer saftig :) Jeg krydrer litt med salt og pepper, og soyasausen er ganske så salt i seg selv. Hvis du er usikker, kan du bare vente til vårrullene er ferdig og smake deg frem :)

Ta et egg og bruk eggehviten som "lim" når du lukker vårrullen. Det står hvordan man gjør det bakpå pakken til vårrullpapirene. 

Hell olje i en dyp panne eller jerngryte (det som tåler høy varme). Sjekk om oljen er varm nok ved å ta litt vårullpapir nedi og se om det bobler. 

Plasser vårrullene forsiktig nedi gryten! Dersom utsiden på vårrullen får en del bobler på seg, er det for høy varme. Synker vårrullen er varmen for lav.

Stek i 3-4 min eller til de er gyllen. Legg dem på et papirhåndkle etterpå for at overflødig olje skal renne vekk.

Husk at du kan velge helt selv hva du vil ha inni :)




 

Mange menn i veldig små badebukser!

Hei igjen!

For en uke siden dro jeg og venninnen min Tonje på tur til Sicilia. Jeg har alltid hatt lyst å reise dit, så jeg var veldig glad vi fikk vært med på Star Tour sin siste reise dit. Tonje var den som bestilte reisen (jenta er til å stole på), så jeg visste knapt hvor vi skulle og hadde ikke sett leiligheten eller noe. Egentlig gjorde det reisen ekstra gøy for meg, er noe av det mest spontane jeg har gjort (vi dro et par dager etter vi hadde bestilt).

Det første vi så på vei til hotellet var lava som kom rennende ut av vulkanen Etna. Europas høyeste aktive vulkan. Vi dro også en dag opp for å ta en nærmere titt, noe som var veldig kjekt! 

Kommunikasjonen var ikke helt god, vi spurte på engelsk og de svarte på italiensk. Det var en utfordring i seg selv bare det å skulle bestille mat på en restaurant. Men det gikk seg til :)

Vi lå hovedsakelig på stranden oppimot hver dag. Det var ekstremt varmt, så det ble masse bading og laaange dager på stranden. Vi hadde stor leilighet og fantastisk utsikt, til tross for at det i beskrivelsen stod: "begrenset hav-utsikt". 

Det finnes mange kjekke italienere. Problemet er bare at de vet det litt for godt selv. Det kom faktisk en italiensk fyr bort til meg på stranden en kveld og spurte om han fikk kysse meg. Fikk litt bakoversveis, sånn skjer vel ikke ofte i Norge?

I tillegg sprader mannfolka stolt rundt i sine bittesmå speedo-er. Bjelleklang i alle retninger. Oh Italy..  huffameg.






Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015
hits